Det er vanlig at den første tiden med baby er overveldende. Lite søvn, store hormonelle og kroppslige endringer, ansvar for et nytt menneske og en hverdag som plutselig er helt annerledes kan gjøre deg mer sårbar.

Men når nedstemthet, uro eller følelsen av å ikke mestre varer, blir sterkere eller begynner å prege hverdagen, kan det være noe mer enn en tøff barseltid.

Omtrent én av ti kvinner i Norge opplever depressive symptomer i forbindelse med graviditet og fødsel, og rundt én av tjue får en mer alvorlig depresjon. Hos omtrent en tredjedel begynner depresjonen allerede i svangerskapet.

Hvorfor oppstår barseldepresjon?

Det finnes sjelden én enkelt årsak. Ofte er det summen av flere belastninger i en periode hvor både kroppen og livet er i stor endring.

Søvnmangel, en vanskelig eller traumatisk fødsel, komplikasjoner hos mor eller barn, ammeproblemer, lite støtte rundt seg, problemer i parforholdet, tidligere psykiske plager og usikkerhet rundt egen evne til å ta vare på barnet kan øke risikoen.

Det betyr også at barseldepresjon ikke bare handler om «hormoner». Hvordan mor faktisk har det rundt seg etter fødselen betyr noe.

Hvordan kan det kjennes?

Barseldepresjon ser ikke nødvendigvis ut som en mor som ligger i sengen og gråter.

Det kan være at du:

• føler deg trist, tom eller likegyldig

• ikke kjenner den gleden du forventet å kjenne

• blir lett irritert eller sint

• gråter mye

• føler at alt er overveldende

• kjenner sterk skyld eller føler deg som en dårlig mor

• trekker deg unna andre

• har vanskelig for å knytte deg til barnet

• ikke klarer å slappe av eller sove selv når du får muligheten

• kjenner mye uro eller angst

• mister initiativ og energi

• får skremmende eller vonde tanker

Det kan være vanskelig å skille depresjon fra vanlig utmattelse etter en fødsel. Det viktige er blant annet hvor lenge det varer, hvor sterkt det er og hvor mye det påvirker deg og hverdagen din.

Barseltårer eller barseldepresjon?

50–80 prosent opplever det som gjerne kalles barseltårer: man gråter lettere, er mer følelsesmessig sårbar og kan føle seg overveldet de første dagene etter fødselen.

Det går vanligvis over etter noen få dager.

Dersom det ikke går over, blir kraftigere eller utvikler seg til vedvarende nedstemthet, tomhet eller manglende glede, bør det tas på alvor.

Men hvem skal egentlig oppdage det?

Du skal ikke nødvendigvis måtte forstå selv at du har en barseldepresjon og deretter finne riktig sted å be om hjelp.

Helsedirektoratet anbefaler at helsesykepleier har særlig oppmerksomhet på tegn til barseldepresjon ved hjemmebesøket 7–10 dager etter fødselen og ved 4- og 6-ukerskontrollene.

EPDS – Edinburgh Postnatal Depression Scale – kan brukes sammen med en samtale. Det er et spørreskjema utviklet for å fange opp depressive symptomer etter fødsel. Det brukes imidlertid ikke som obligatorisk nasjonal screening av alle barselkvinner.

Det betyr i praksis at hvordan du blir spurt, og om noen faktisk fanger opp at du strever, kan ha stor betydning.

Hva bør de snakke med deg om?

Oppfølgingen skal ikke bare handle om hvor mye babyen spiser, bleier, vekt og søvn.

Det bør også være plass til mor.

Hvordan har du det?

Klarer du å kjenne glede?

Føler du deg mye trist, redd eller overveldet?

Får du sovet når du faktisk har anledning til å sove?

Hvordan opplevde du fødselen?

Har du noen som hjelper deg?

Hvordan har du og partneren din det?

Har du tanker som skremmer deg?

Har du hatt tanker om at du ikke orker mer, eller om å skade deg selv?

Helsedirektoratet går nå tydelig inn for at psykisk helse skal tas opp i kliniske samtaler i barseltiden, nettopp for å kunne oppdage kvinner som trenger mer kartlegging eller hjelp.

Hva skjer hvis du sier at du ikke har det bra?

Det kommer an på hvor alvorlige plagene er og hvilke tilbud kommunen har.

Ved lettere plager kan oppfølgingen for eksempel bestå av flere samtaler med jordmor eller helsesykepleier, støtte og praktiske tiltak rundt familien eller kommunale lavterskeltilbud for psykisk helse.

Fastlegen kan vurdere depresjonen nærmere, følge deg opp, vurdere behandling og eventuelt henvise videre.

Ved mer alvorlige psykiske plager skal det vurderes videre henvisning og samarbeid mellom tjenestene. Helsedirektoratet peker blant annet på kommunale psykiske helsetjenester, BUP/spedbarnsteam og andre støtte- og avlastningstilbud som aktuelle samarbeidspartnere.

Et hull i barselomsorgen

Det er også verdt å snakke om systemet rundt mor.

Barseloppholdene er blitt kortere, og en stor del av den psykiske omstillingen etter fødselen skjer dermed hjemme. Samtidig finnes det ikke obligatorisk nasjonal screening av alle kvinner for barseldepresjon.

Norske myndigheter har derfor lagt ansvaret på kliniske samtaler og helsepersonells evne til å oppdage tegnene.

Det gjør kvaliteten på disse møtene viktig.

For det er vanskelig å be om hjelp for noe du kanskje ikke selv forstår at du står i.

Barseldepresjon er ikke barselpsykose

Barselpsykose er noe annet enn barseldepresjon. Det er en sjelden og alvorlig psykisk tilstand som kan utvikle seg raskt etter fødselen og krever akutt medisinsk hjelp.

Forvirring, vrangforestillinger, hallusinasjoner, sterkt endret atferd eller tydelig tap av kontakt med virkeligheten skal tas på alvor umiddelbart.

Hvor kan du få hjelp?

Du kan kontakte helsestasjonen/helsesykepleier, jordmor eller fastlegen. Du trenger ikke vente til en planlagt kontroll dersom du merker at noe ikke er som det skal.

Ved alvorlige symptomer, selvmordstanker, fare for at du kan skade deg selv eller barnet, psykosesymptomer eller en situasjon som ikke kan vente, skal du søke akutt hjelp via legevakt/113.