Vi er ganske flinke til å holde ting for oss selv.

Vi vil ikke være til bry. Ikke være for mye. Ikke klage. Og kanskje særlig ikke når vi samtidig blir fortalt hvor heldige vi er som får barn i et land med et godt helsevesen og en trygg fødselsomsorg.

Da kan det nesten føles utakknemlig å tenke: Men hvor er hjelpen?

For det er forskjell på at hjelpen finnes, og at det oppleves enkelt å be om den. Mange venter. Toner ned hvordan de egentlig har det. Tenker at andre sikkert trenger hjelpen mer, eller at det de står i ikke er alvorlig nok.

Men du trenger ikke vente til det har blitt alvorlig.

Det er lov å si at du strever. Det er lov å be om mer hjelp. Det er lov å si at det ikke går så bra som du hadde håpet.

Vi var ikke ment til å gjøre dette alene!

Her har jeg samlet informasjon og ressurser som kan gjøre det litt enklere å vite hvem du kan kontakte, hva du kan få hjelp med og hvor du kan begynne.